Die mediterranen Kontakte des Karpatenbeckens in der Früh- und Mittelawarenzeit im Licht der Männerkleidung

Abstract of PhD thesis submitted in 2020 to the Archaeology Doctoral Programme, Doctoral School of History, Eötvös Loránd University under the supervision of Tivadar Vida, Budapest and to the Institute of the Prehistory and Medieval Archaeology at the Albert-Ludwigs-University of Freiburg (Breisgau) under the supervision of Sebastian Brather

Impacts of climate change on glacier runoff and hydropower production in Norway

Klimaendringer forårsaket av menneskelig aktivitet utgjør en stor trussel mot ferskvannsressurser over hele verden. Til tross for at bare en brøkdel av Jordas ferskvann er lagret i isbreer, bidrar bresmelte betraktelig til sommervannføringen i fjellområder i blant annet Sentral-Asia, Sør-Amerika og Europa. Kryosfæren er blant de mest følsomme deler av Jordas overflate og den kan raskt forandre seg i takt med global oppvarming. Det er derfor et stort behov for å vurdere mulige konsekvenser av endringer i avrenning av smeltevann fra isbreer i bebodde områder. Denne studien tar for seg fire nedslagsfelt i Norge som er i stor grad dekket av isbreer og belyser endringene i avrenning av smeltevann. Det blir også gjort en nærmere undersøkelse på mulige konsekvenser av slike endringer på vannkraftproduksjonen. Studien tar i bruk fysisk geografisk data i form av observasjoner, klimamodeller og simulasjoner av massebalanse for å rekonstruere fortidens avrenningsmønstre samt forutsi hvordan mønsteret blir i fremtiden. I tillegg blir det brukt samfunnsgeografisk data i form av semistrukturerte intervju med vannkrafteksperter for å anslå effekten av endringer i avrenning på vannkraftindustrien. De fire isbreene hadde stabil massebalanse og lengde i perioden 1960-1990, mens det tidlig på 90-tallet skjedde økning i utbredelse og masse. Denne vekstperioden var etterfulgt av negativ balanse og betydelig tilbakegang på alle fire nedslagsfelt, men netto avregning har økt i det siste. Denne økningen skyldes et større bidrag fra bresmelte, i tillegg til økt nedbør. Bresmelte bidro i størst grad i basseng med betydelig “climate continentality” hvor avrenningsmønstre er sterkt påvirket av temperaturendringer men ikke av nedbør. Beregninger for fremtiden i to ulike scenarioer tyder på at avrenning vil forbli relativt stabil i “representative concentration pathway” (RCP) 4.5, mens det i RCP 8.5 vil øke ved de fire områdene i det 21. århundret. Det relative bidraget fra både bresmelte og snøsmelte til den totale avrenningen er estimert å avta, mens bidraget fra nedbør forventes å øke. Disse estimatene stemmer overens med de beregnet temperaturendringene for den samme tidsperioden. Beregninger for fremtiden og opplysninger fra intervjuene tyder på at isbreer kommer til å ha en moderat effekt på vannkraftproduksjon i Norge i det 21. århundret. En økt forekomst av perioder med tørke i sommertid kan allikevel føre til en enda større rolle av bresmelte i vannkraftproduksjon i fremtiden